Eirik
Molnes Husabø er født i 1966 og bor i Florø. Uten fordommer når det
gjelder musikalske sjangere, må det sies at hans allsidighet er hans
største styrke. Med lang erfaring som komponist, arrangør og produsent
av så og si alle sjangere, kan han likevel sies å være "ung" som
komponist av kunstmusikk .
"Mine
kunstneriske mål er å skape ny musikk fra Sogn og fjordane til bruk av
lokale og regionale besetninger, uten begrensninger når det gjelder
sjanger. På denne måten ønsker jeg å skape bro mellom det mer
tradisjonelle tonale uttrykk og det moderne."
Når Husabø fikk spørsmål om å
skrive et stykke for Sogn og fjordane symfoniorkester i 2009, tok han
utfordringen på strak arm. Dette ble helt klart gjort som "crossover"
komponist, men Husabø var kommet "hjem". Ved hjelp av hardt arbeid og
selvstudie startet Husabø å utvikle sine kompositoriske kvalifikasjoner,
og høsten 2013 fikk han fremført verket "Tri Tonar" av
kringkastingsorkesteret på Opera Nordfjord, bestilt av Sogn og fjordane
fylkeskommune. I tillegg til hans tidligere komposisjoner innen
"populær" musikk, består hans verkliste nå av flere verk for store
orkester, kor, brassband, strykekvartett, piano kvintet og solo cello.
Kong Salomo sa: For der hvor det er stor visdom, er det stor gremmelse, slik at den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Vi har mer utdanning, men mindre fornuft. Mer kunnskap, men dårligere dømmekraft. Mer medisiner, men mindre velvære. Samfunnet er gjennomsyret av kunnskap og
ekspertise, men mangler visdom.
Teknologien som fører oss nærmere
mennesker som er langt borte, tar oss langt bort fra de menneskene som
faktisk er nærme. Vi føler oss ensomme. Det er paradokset i vår tid.
Requiem for en tapt verdener resultat av alt
Eirik Molnes Husabø har tenkt. Han levde så hardt at han holdt på å
kjøre seg selv i døden. Han var i de djupeste avgrunner, legemlig og
mentalt. Han erfarte det de fleste av oss ikke tør å se: Vi legger masse
energi i å tilfredsstille oss selv, men premien er tomhet.
Kong Salomo i Jerusalem fikk ønske seg hva som
helst av Gud. Han ba om visdom og fikk smerte. «Alt er tomhet og jag
etter vind. Hvilken vinning har et menneske av alt det harde arbeid som
han arbeider med under solen? Alle ting er trettende, ingen er i stand
til å tale om det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt
av å høre.»
I en verden hvor egenkjærlighet, kjærlighet til
penger, illojalitet og mangel på naturlig hengivenhet blir premiert, er
det vanskelig å forstå at vi svikter oss selv, som vi svikter andre. Alt
henger sammen. Vi er lagd av de samme stoffene og mineralene som fins i
jorden. Jorden er vår livmor, og på den måten er det ikke forskjell på
oss og treet. Holder man et tre opp ned, ser det ut som en lunge. Vi
deler den samme pusten.
«Kanskje betyr det ingen verdens ting at det går denne veien», sier komponisten. «Men jeg tror at mange har behov for å være med på å velge hvor vi skal.
Hva er det som gjør at et menneske har lyst til å leve? Om det så står
på avsatsen og har bestemt seg for å hoppe i døden, så vil det ta deg
for, hvis det snubler. Er det ikke rart?»
***
Ordet «requiem» betyr hvile. Requiem for en tapt
verden er i tema og tekst basert på Forkynneren i bibelen og den
tradisjonelle requiemteksten. Men det er en utradisjonell dødsmesse den
Florø-baserte komponisten Eirik Molnes Husabø har lagd.
Heidi Hattestein